Ness

Kjernekraften gjør et globalt comeback, og Norge kan henge med. I dagens episode av podkasten NESS møter programleder Ole Asbjørn Ness lederen for Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, til en samtale om kjernekraftens rolle i det grønne skiftet. Med Svalbard som et mulig pilotprosjekt for små modulære reaktorer, diskuteres hvordan Norge kan ta steget inn i en ny energitid. Hesthammer peker på den internasjonale boomen for kjernekraft, med USA, Kanada og Sverige i spissen, og mener Norge ikke kan stå utenfor. «Dette er som farge-TV – det kommer uansett,» sier Ness. Podkasten, som slippes snart, tar opp hvordan kjernekraft kan gi stabil, bærekraftig energi uten de store naturinngrepene som vind- og solkraft krever. Ikke gå glipp av denne spennende diskusjonen om fremtidens energiløsninger!

I en fersk podkast der Høyres Mahmoud Farahmand og Helge Lurås gjester NESS, blir Israels luftdominans og Irans manglende evne til å svare på israelske angrep grundig diskutert. Farahmand beskriver angrepet som «ganske omfattende» og peker på ødeleggelsen av både materiell og nøkkelpersonell, inkludert topplederen i Revolusjonsgarden og rådgivere til Irans øverste leder, Khamenei. Farahmand påpeker hvordan Israel nå har en nesten ubegrenset evne til å gjennomføre luftangrep uten å møte betydelig motstand. – Det var vel 200 israelske fly som var med i natt og ingen ble skutt ned, sier Farahmand. – Det virker som om Israel har operert mer eller mindre fritt. Farahmand understreker etterretningen bak operasjonen: «Fem er drept i sine egne hjem. Det krever svært god etterretningsdata. Noen sitter tett på og informerer israelerne direkte eller indirekte,» sier han og antyder at intern misnøye og maktkamper i Iran muliggjør rekruttering av kilder til Mossad Lurås spør hvordan Israel klarer å operere så effektivt i Iran. Farahmand peker på misnøye blant befolkningen, streiker blant lastebilsjåfører og samarbeid fra minoritetsgrupper ved grensene. «Mossad har angivelig satt opp droneproduksjonslokaler i Iran. Det krever samarbeid fra vanlige folk, som havnearbeidere og grensevakter,» sier han. Irans svake responsmuligheter Begge gjestene er enige om at Iran står overfor et strategisk dilemma. Farahmand påpeker at Irans proksistyrker, som Hezbollah og Hamas, er svekket. «Hezbollah sier de ikke vil hjelpe Iran, og Iran fordømmer dem for å svikte,» sier Ness. Farahmand og Lurås er enige om at Iran har få alternativer for å svare på de israelske angrepene. Iran har utviklet ballistiske raketter og andre former for militær teknologi, men disse har vist seg å være lite effektive i å nå mål i Israel. — De sendte flere hundre raketter mot Israel, men de traff ingenting. Dette viser at deres rakettkapasitet er utilstrekkelig, sier Farahmand med henvisning til fjorårets iranske gjengjeldelse mot Israel. Farahmand advarer om at Iran kan ty til «lavskala plaging» av jødiske og israelske mål i Vesten, men både han og Lurås anser massiv direkte militær respons som usannsynlig. «Iran vil ikke eksponere hvor svake de er,» sier Lurås. Farahmand er enig i at Irans alternativer er svært begrenset. Han påpeker at Iran har lite å vinne på å angripe USA eller andre regionale makter. Angrep på amerikanske baser eller oljeanlegg i Gulf-regionen vil trolig føre til ytterligere isolasjon og ikke gi Iran noen fordeler. På spørsmål om varighet anslår begge at angrepene fra Israel vil fortsette i to til tre uker. For Gaza spår de ingen snarlig løsning. «Det er et innrikspolitisk spørsmål i Israel,» sier Lurås om hvor lenge krigen der vil fortsetter. Farahmand håper på en raskere forsoning, men understreker behovet for å returnere gislene. Norsk kritikk av Israel Ness utfordrer Norges holdning, representert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som han mener fremstår som vennlig mot Iran. Farahmand kaller det «naivt 90-tallsdiplomati» og mener Iran kun forstår maktbruk. Lurås ser kritikken som delvis innrikspolitisk posisjonering, men understreker at Norges holdning har liten innvirkning på Midtøsten-konflikten. Sammendrag Samtalen avslører at Israel, med sin overlegne luftmakt og etterretningskapabiliteter, har oppnådd full kontroll i luften, og at Iran står maktesløst i møte med dette. De få alternativene Iran har for å svare på Israels angrep virker utilstrekkelige og risikable. De militære og strategiske alternativene for Iran ekstremt begrenset. Israels luftdominans har gitt dem en dominerende posisjon, og Irans forsøk på å utfordre dette har vist seg å være ineffektive.

I en brennheit episode av podkasten NESS går PR-rådgiver Jarle Aabø og vert Ole Asbjørn Ness løs på det de kaller et «forfall» i norske medier. To konkrete saker står i sentrum: NRKs dekning av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som tok sitt eget liv etter å ha blitt identifisert i en lavstraffesak – og Dagbladets publisering av grove anklager mot folkerettsjurist Cecilie Hellestveit, basert på anonyme kilder og uten reell mulighet for imøtegåelse. Aabø mener NRK gikk over streken med spekulative påstander og identifisering som kan ha utløst en tragedie. Dagbladet får på sin side kritikk for å publisere en artikkel han omtaler som «omdømmevoldtekt», der Hellestveit ble fremstilt som folkemord-sympatisør uten konkrete bevis. Samtidig tar de opp det de mener er en venstreskjev mediebransje: 72 prosent av norske journalister stemmer på venstresiden, ifølge en fersk undersøkelse – og det preger journalistikken. Hvor ble det av presseetikken? Hva skjer når redaksjoner blir politiske aktører? Og hvorfor reagerer ikke Pressens Faglige Utvalg kraftigere når slike saker oppstår? Dette er en episode som utfordrer pressens selvbilde – og som stiller spørsmål få medier tør å ta opp.

I denne episoden av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.Han gir en grundig analyse av krigen i Ukraina og argumenterer for hvorfor Ukraina – med nok støtte fra Europa – har en reell sjanse til å vinne mot Russland i det som nå er en brutal utmattelseskrig.Ydstebø forklarer:🔹 Hvorfor Ukrainas hær er mer kompetent og innovativ enn mange tror🔹 Hvordan droner og sivil teknologi har endret krigens natur🔹 Hvorfor Russlands økonomi og krigsstrategi er fundamentalt sårbar🔹 Hva som skjer hvis USA trekker seg ut – og Europas avgjørende rolle🔹 Hvorfor han mener krigen kan vinnes innen noen år – ikke månederHan gir også innsikt i de menneskelige kostnadene, forskjellen i moral og rekrutteringspraksis mellom de to landene, og hvordan Ukraina gradvis bygger opp en effektiv forsvarsindustri – midt under krig.En podkast du ikke vil gå glipp av hvis du vil forstå krigen i Ukraina bedre – sett fra et militærfaglig perspektiv.Abonner for flere dybdeintervjuer og analyser fra NESS-podkasten og iNyheter.

I denne episoden av NESS møter Ole Asbjørn Ness lederen for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Simen Velle. Som andrekandidat for Oslo Frp og en av de mest profilerte unge stemmene i norsk politikk, deler Velle både ideologisk analyse og personlige refleksjoner.Samtalen tar utgangspunkt i en fersk måling som viser Høyre nede på 13,9 prosent – et sjokktall som preget stemningen på Civita-festen dagen før opptaket. Velle kritiserer Høyres strategi og mener partiet har blitt for likt Arbeiderpartiet. Han etterlyser en tydeligere borgerlig profil og advarer mot et rødgrønt flertall med Rødt og MDG som støttepartier.– Jeg har ikke lyst på et kommunistisk flertall, sier han.Men Velle snakker også varmt om behovet for samarbeid på borgerlig side – og understreker at Frp ikke må vanne ut sitt politiske prosjekt for å tekkes sentrum. Det handler om å tørre å skille seg ut – og om å fortelle en historie velgerne tror på.Derfor handler også episoden om bøker. Velle deler tre verk som har gjort særlig inntrykk: Hararis Sapiens-trilogi, Asle Tojes Europabøker og 304 dager av Simon Stranger. Bøkene setter ord på alt fra sivilisasjonens skjørhet til soldaters traumer og Europas identitet – og danner et bakteppe for Velles eget politiske engasjement.Podkasten avsluttes med refleksjoner om familie, kjærlighet og ansvar – og en analyse av hvordan denne valgkampen kan bli jevnere enn mange tror.En samtale for deg som vil forstå hva som driver en ung, konservativ politiker – og hvilken vei han mener Norge bør ta videre.