Relasjonspodden

"Jeg flyttet inn til kjæresten min i februar i år, men for noen uker siden sa han at han vil jeg skal flytte ut! Siden da har det vært en emosjonell berg-og-dalbane med gråt, sinne, men også kjærlighet. Vi føler egentlig begge at vi har møtt The One. Min usikkerhet er kjernen til problemet."

Hvordan vet jeg forskjellen mellom manifestering og fokusere på det positive, kontra å dekke over følelser som trenger å bearbeides? "Stine" skal på et julebord der en av kjærestens siste ligg før de møttes kommer til å være... Hun blir helt satt ut av dette. Hva er best å gjøre? Alt fungerer bra i heimen helt til "Stines" sønn kommer hjem. Da endrer samboeren seg, og blir mutt og sur. Det virker som han blir sjalu på sønnen...

«Stine» har vært sammen med mannen sin siden hun var 15, han er en super fyr på alle måter. Bortsett fra når det er fest, da blir han stupfull, kaster opp og er slitsom. Hvordan kan «Stine» få han til å innse at nå holder det?!

Mannen til "Stine" har en kronisk hjerneskade, som reduserer hans evne til å ta initiativ, han har redusert hukommelse og noe redusert evne til å ta innover seg andres behov, Alt ansvar faller på henne som pårørende, og det er SLITSOMT, og tærer på forholdet. Døtrene til "Stine" er 14 og 9 år, og de er som hund og katt. Storesøster er ekstra snurt over at lillesøster har begynt på samme aktivitet som henne. Hvordan kan foreldrene få roet gemyttene? Det begynner å gå hardt innpå "Stine" at hun har brukt lang tid på å bli gravid. Velmenende råd som "tenk på noe annet" funker svært dårlig. Hva er det som kan hjelpe i en sånn situasjon.

Han er kanskje litt i midtlivskrisa, eller kanskje han bare vil kose seg litt. Mannen til "Stine" vil i hvert fall gjerne at de skal kjøpe seg en stor båt, og nyte livet. Hun er mer fornuftig, og vil heller spare penger til å hjelpe barna med bolig etter hvert og sånne snusfornuftige ting. Er hun i fare for å støte ham fra seg ved å være så "streng"?