NaturviterPodden

"Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur   I denne episoden av har vi vært så heldige å få besøk av filmskaper Asgeir Helgestad og produsent Ageliki Lefkaditou, som står bak dokumentaren "Skal hilse fra naturen".  Filmen har premiere på norske kinoer den 11. oktober, og har allerede vunnet flere internasjonale priser. Dette er en film som tar oss med på en storslått reise gjennom norsk natur, men også en reise som belyser hvordan menneskelige inngrep truer det vi en gang tok for gitt.   En kjærlighetserklæring til naturen   Asgeir Helgestad er en erfaren filmskaper og fotograf som har fulgt de samme naturområdene i Norge gjennom flere år. I denne filmen viser han oss norsk natur i all sin prakt – fra villreinens kalvingsområder til fuglefjellene og de majestetiske landskapene langs kysten. Men samtidig viser filmen også en annen side av historien, nemlig hvordan disse områdene har blitt forringet over tid.   — Det er en kjærlighetserklæring til naturen, men også et varsko, sier Helgestad. Han har sett hvordan naturen har blitt forringet og bygd ned. Arealene har endret seg, og artene kan ikke lenger bruke områdene slik de pleide.   I filmen tar han oss med på en reise som viser hvordan vi, som samfunn, ofte ikke legger merke til at naturen forsvinner rundt oss før det er for sent. Denne "endringsblindheten" er en av de mest urovekkende aspektene ved dagens miljøkrise.   Endringsblindhet og menneskelige inngrep   Et av de sterkeste inntrykkene i filmen er når Helgestad viser hvordan villreinens kalvingsområder har blitt omgjort til hyttefelt, hvordan fuglefjellene står nesten tomme, og hvordan vindmøller har invadert fjellområder. Dette er bilder som griper seeren – ikke bare på grunn av deres visuelle kraft, men fordi de minner oss om hva vi står i fare for å miste.   Ageliki Lefkaditou, produsenten bak filmen, forteller om sitt arbeid med å få filmen ut til et internasjonalt publikum:    — Vi ser at folk blir veldig engasjerte, både i Norge og ute i verden. Naturen kjenner ingen grenser, og mange kjenner på den samme følelsen av tap når de ser slike bilder."   Film som verktøy for bevisstgjøring   Gjennom samtalen i podkasten kommer det tydelig frem at både Helgestad og Lefkaditou ser på film som et kraftig verktøy for å skape endring.    — Jeg kan ikke la være å vise frem hva som har endret seg mens jeg har levd, sier Helgestad. Han håper at filmen kan være med på å vekke bevissthet og få folk til å tenke på hvordan vi behandler naturen rundt oss.   Lefkaditou legger til at de har som mål å bruke filmen til å skape debatt og refleksjon.  — Vii ønsker at filmen skal være med på å støtte sivilsamfunnets arbeid for å ta vare på naturen. Vi håper at den kan bli brukt i diskusjoner, både på politisk nivå og i hverdagen til folk.   Håp for fremtiden   Til tross for de dystre realitetene som filmen viser, er det også et sterkt håp til stede. Helgestad mener at naturen har en fantastisk evne til å ta seg tilbake – men da må vi gi den muligheten.

I en denne episoden av NaturviterPodden diskuterer klimaforsker Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt i Tromsø, den uvanlige varmen som har preget Nord-Norge denne sommeren. Holmén beskriver sommerværet som "merkelig varmt", med temperaturer som langt overgår det som er normalt for regionen.   Ifølge Holmén startet varmen allerede i mai, og både juni og juli har vært betydelig varmere enn normalt. Tromsø opplevde i fjor 27 dager med temperaturer over 20 grader, og denne sommeren har også vært preget av lange perioder med sol og høye temperaturer. Holmén understreker at dette er svært uvanlig for Nord-Norge, som vanligvis har store variasjoner i været.   Global oppvarming bak rekordvarmen   Holmén peker på at de ekstremt varme somrene i Nord-Norge kan sees i sammenheng med globale klimatrender. "Vi har hatt 15 måneder på rad med rekordhøye temperaturer i verdenshavene, og juli var den nest varmeste måneden som noen gang er registrert globalt," sier Holmén.    Han forklarer at denne utviklingen er et tydelig tegn på globale klimaendringer, noe som gir store konsekvenser for både natur, mennesker og økonomien.   Alvorlige konsekvenser i Arktis   I tillegg til å observere varmen i Nord-Norge, har Holmén nylig returnert fra Svalbard, hvor han har gjort flere bekymringsfulle observasjoner. "Det er varmere enn normalt på Svalbard, med mye regn og tydelig smelting av permafrosten," sier han.    Fjordene er også varmere, og det er lite is rundt øygruppen. Holmén beskriver smeltingen av breene som spesielt rask, spesielt på vestkysten av Svalbard.   Behov for globale tiltak   Holmén understreker at klimaendringene krever handling på globalt nivå. Han påpeker at selv om Europa og USA har klart å redusere sine utslipp, øker utslippene raskt i land som Kina og India. "Menneskeheten har et felles ansvar for vår fremtid," sier Holmén.    Han legger vekt på at det er avgjørende å redusere utslippene globalt for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene.   Holmén avslutter med en refleksjon om hva som kan gi håp i en utfordrende tid:    "Kjærlighet, fred og vennskap har alle et lite miljøavtrykk, men de gir et bedre liv. Hvis vi fokuserer på disse aspektene, kan vi få en sunnere verden for fremtiden."

Bevaring av villrein: Om villreinforvaltning i Norge Gjest i studio Anders Mossing, fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, på Skinnarbu.  Villreinen har en spesiell plass i norsk naturhistorie. Som et av de første dyrene som vandret inn i landet etter at breisen trakk seg tilbake, har villreinen ikke bare vært en viktig matkilde for de første bosetterne, men også en viktig del av Norges økosystem gjennom tusenvis av år. Anders forklarer sin fascinasjon for villreinen med dens historiske betydning og hvordan arten har overlevd i et barskt miljø, ofte i utilgjengelige områder dypt inne i fjellene.   Jakta på villrein er i gang 20. august — Dette er en høytid for mange jegere, forteller Anders. Villreinjakten er ikke bare en tradisjon, men en viktig del av bestandsreguleringen.    — Hoveddelen av reguleringen gjøres gjennom jakt, forklarer han, og understreker hvordan jakten, i mangel av naturlige rovdyr, er essensiell for å opprettholde en balansert bestand.   Ferske tellinger og bestandsutvikling: Gjennom året gjennomføres flere viktige tellinger av villreinbestanden. En av de mest kritiske er kalvetellingen som gjøres midt på sommeren. I år viser tallene en relativt normal tilvekst, med unntak av noen områder hvor vinteren har vært ekstra tøff.    Historisk sett har villreinbestandene i Norge svingt kraftig, og Anders bemerker at det er først i moderne tid at vi har hatt ambisjoner om en mer stabil forvaltning.   Villreinforvaltning – en kompleks prosess: Forvaltning av villrein handler om mye mer enn bare jakt. Anders beskriver det som en todelt prosess: bestandsforvaltning og arealforvaltning. Bestandsforvaltningen setter søkelys på å overvåke bestandens størrelse og sammensetning, mens arealforvaltningen er langt mer kompleks, da den involverer mange ulike samfunnsinteresser og behov som må balanseres. — Det handler om å ta store og vanskelige avgjørelser, sier Anders.   Kvalitetsnormen for villrein: En av de nyere verktøyene i forvaltningen er kvalitetsnormen for villrein, innført i 2020. Normen fungerer som en form for "EU-kontroll" for villreinområdene, der tilstanden i ulike områder blir vurdert som dårlig, middels eller god. Dessverre viser de nyeste resultatene at 12 av Norges 24 villreinområder er i dårlig tilstand, noe som utløser behovet for omfattende tiltaksplaner.   Tiltak og inngrep – Et nødvendig onde? Anders deler innsikt i hvordan menneskelige inngrep, som bygging av vannkraftmagasiner og økt ferdsel, har skapt store utfordringer for villreinens leveområder. Han nevner også hvordan ulike tiltak som ferdselsforbud og stenging av stier har blitt innført for å beskytte de mest sårbare områdene. Selv om disse tiltakene kan oppleves som inngripende, er de nødvendige for å sikre villreinens overlevelse. Villrein som paraplyart og klimaindikator: Villreinen beskrives som en "paraplyart" – en art som, når den blir ivaretatt, også beskytter mange andre arter i samme økosystem. Anders forklarer hvordan villreinen også fungerer som en klimaindikator. Med de pågående klimaendringene, spesielt hyppigere værskifter som fører til isdannelser, blir vinterbeiteforholdene for villreinen stadig vanskeligere. Dette gir oss et tidlig varsel om bredere økologiske problemer som kan komme.   Kulturbærer og historisk symbol: Villreinen har ikke bare en økologisk betydning, men er også en viktig del av Norges kulturelle arv.    — Villreinen er en kulturbærer, sier Anders.    — Den har vært avgjørende for bosetningen i Norge etter siste istid, og den fortsetter å være viktig for mange, spesielt i bygdene som ligger tett på villreinens leveområder. Han understreker også Norges internasjonale ansvar for å beskytte denne unike arten, som i stor grad er utbredt kun i Norge.   Les mer om "villreinvettreglene" – enkle råd for hvordan man kan ferdes i naturen med hensyn til villreinen. [https://villrein.no/villreinvettreglene/]

Er vi klare til å ta i mot flere turister i den norske naturen? I denne episoden møter du Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, og Haaken Christensen, daglig leder i SPOR natur og reiseliv. Vi snakker om fremtiden for naturbasert reiseliv, bevaring av norsk natur, allemannsretten og ansvarlig markedsføring. Kjernen i naturbasert reiseliv Naturbasert reiseliv handler om å tilby opplevelser som er tett knyttet til naturen, samtidig som man tar vare på den. Det kan inkludere aktiviteter som vandring, kajakkpadling, sykling, jakt og fiske. Det er en bransje som vokser raskt, men med veksten kommer også utfordringer. Hvordan kan vi sikre at turismen ikke går på bekostning av de sårbare økosystemene vi ønsker å vise frem? Allemannsretten – en kulturarv Bente Lier beskriver hvordan Norsk Friluftsliv jobber med å bevare allemannsretten som et viktig grunnlag for et godt friluftsliv. Allemannsretten er en del av vår kulturarv. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i naturen, men med økende bruk følger økende slitasje og muligheter for konflikter. Ulovlige hindringer og nedbygging av naturområder er konkrete trusler. Bente understreket nødvendigheten av å finne løsninger som ikke begrenser allemannsretten, men som heller fremmer bærekraftig bruk. Hun påpekte at undersøkelser viser at allemannsretten er svært viktig for det norske folk, med hele 97 % som mener det er en viktig rettighet i deres liv. Ansvarlig markedsføring av norsk natur Christensen snakker om viktigheten av å ta vare på naturen for å kunne tilby ekte og bærekraftige naturopplevelser. En viktig del av samtalen handlet om hvordan vi kan markedsføre norsk natur på en ansvarlig måte. Haaken understreket at det ikke bare handler om å tiltrekke seg turister, men også om å sikre at de oppfører seg ansvarlig når de besøker våre naturområder. Han delte eksempler på vellykkede kampanjer som har klart å balansere inspirasjon og informasjon, og understreket betydningen av personlig veiledning og informasjon. Røde flagg i utviklingen av turisme i norsk natur Bente og Haaken advarer mot en urovekkende utvikling. Turisme er planlagt å bli den femte største eksportnæringen i Norge, men aktører som Norsk Friluftsliv mener at vi ikke er klare for å ta imot et mye større antall turister per i dag. Bente understreket behovet for å sikre god forvaltning før vi inviterer flere turister inn. — Når reiselivet skal bli den femte store eksportsatsingen, vet vi at det er naturen som er hovedgrunnen til at mange kommer til Norge. I mine økolog-øyner betyr det at naturen blir en stor eksportvare. Derfor må vi bli enda flinkere til å ta vare på naturen. Klimaendringene utfordrer oss med naturrisiko og klimarisiko – mer ras, flere løse steiner, mer flom og nedbør. Økt antall besøkende i naturen krever flere ressurser og folk på jobb for å kunne ta vare på naturen, sier Haaken Christensen Nasjonale turiststier og besøksstyring Bente nevner nasjonale turiststier som et viktig tiltak for å håndtere økt turisme. Ved å investere i infrastruktur rundt populære stier kan vi beskytte naturen samtidig som vi kanaliserer ferdselen til områder som tåler det. God besøksstyring og strategier er avgjørende for å bevare naturen. Dette inkluderer tiltak som skilting, merking og etablering av nødvendige fasiliteter for å håndtere store turiststrømmer. Kompetanse og bevaring Haaken påpeker behovet for økt kompetanse innen naturforvaltning både blant lokale myndigheter og innen reiselivsnæringen. For å kunne håndtere økt turisme på en bærekraftig måte må vi ha god kunnskap om tålegrenser og forvaltning. Bente la til at det er viktig å inkludere friluftsliv og naturkunnskap i skoleverket for å sikre at kommende generasjoner forstår verdien av naturen og hvordan de kan ta vare på den. Sikkerhet og omdømme Haaken deler eksempler på hvordan man har forbedret sikkerheten og opplevelseskvaliteten ved populære turistdestinasjoner som Trolltunga. Han understreket at tilstrekkelig forvaltning og ressurser er nødvendig for å kunne håndtere store turiststrømmer uten å skade naturen. Å ha god sikkerhet på plass er også avgjørende for å opprettholde Norges omdømme som en bærekraftig turistdestinasjon. Tips for en bærekraftig sommerferie Til slutt delte Bente og Haaken sine beste tips for en bærekraftig sommerferie. Bente oppfordret til å søke opplevelser i nærmiljøet og nyte små naturopplevelser. Haaken anbefalte å reise med tog eller buss, støtte lokale bedrifter og nyte lokale produkter. Lytt til hele episoden av Naturviterpodden for en inspirerende samtale om fremtiden for naturbasert reiseliv, allemannsretten og hvordan bevare den norske naturen

SPENNENDE INNSIKT I REGULATORISK TOKSIKOLOGI: HVORDAN VKM JOBBER FOR Å ERSTATTE DYREFORSØK OG SIKRE TRYGG MAT OG MILJØ I denne episoden av Naturviterpodden møter du Gro Mathisen og Trine Husøy fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). De er eksperter innen toksikologi og deler innsikt i hvordan vitenskap og etikk går hånd i hånd for å finne tryggere alternativer til dyreforsøk.   HVA ER TOKSIKOLOGI   Toksikologi, også kjent som giftlære, studerer de negative effektene av kjemiske stoffer på organismer. Gro og Trine forklarer at regulatorisk toksikologi er systemet som regulerer kjemikalier for å beskytte mennesker og miljøet. Systemet involverer forskere som utfører tester, risikovurderere som VKM, og myndigheter som Mattilsynet og Miljødirektoratet.   Tradisjonelle og nye metoder innen toksikologi   Historisk sett har dyreforsøk vært den primære metoden for å teste toksisitet. Nå er det et økende fokus på å utvikle alternative metoder som ikke involverer dyr. De nye metodene inkluderer bruk av cellekulturer og avanserte teknologier som organ-on-a-chip, som kan simulere menneskelige organer og gi mer relevante resultater for menneskers helse.   UTFORDRINGER OG FREMSKRITT   Selv om de nye metodene gir store forhåpninger, står forskningsfeltet overfor flere utfordringer. En av de største utfordringene er å sikre at de nye metodene gir like pålitelige og nøyaktige resultater som tradisjonelle dyreforsøk. Det tar tid å validere og standardisere disse metodene slik at de kan tas i bruk globalt.   ETIKK OG DYREFORSØK   Etikken rundt bruk av dyr i forskning er en drivkraft for utviklingen av alternative metoder. Trine påpeker at det er mindre etisk problematisk å bruke cellekulturer fra mennesker, som hudceller fra overskuddsoperasjoner, enn å utføre forsøk på levende dyr.   CHANGE-PROSJEKTET   En viktig del av samtalen dreier seg om CHANGE-prosjektet, et initiativ fra VKM som samler internasjonale eksperter i Oslo 18. – 20. juni for å diskutere og utvikle nye metoder innen toksikologi. Målet med prosjektet er å tilpasse det regulatoriske systemet slik at de nye metodene kan brukes effektivt og gi like god eller bedre beskyttelse enn dagens system.   FREMTIDEN FOR TOKSIKOLOGI   Gro og Trine er optimistiske for fremtiden til toksikologi. De ser store muligheter i teknologiske fremskritt og internasjonalt samarbeid for å håndtere de stadig økende mengdene nye kjemikalier som introduseres i markedet. Bruken av kunstig intelligens (AI) i risikovurderinger er også en spennende utvikling som kan revolusjonere feltet.   HVORDAN KAN FORBRUKERNE BIDRA?   Forbrukere kan spille en rolle ved å være bevisste på hvilke produkter de kjøper og hvor disse produktene kommer fra. Mattilsynet og Miljødirektoratet gir råd og advarsler som kan hjelpe folk med å ta informerte valg. Det er også viktig å være kildekritisk og hente informasjon fra pålitelige kilder. MER INFORMASJON For de som ønsker å lære mer om regulatorisk toksikologi, anbefales det å besøke VKMs nettsider og følge med på deres fremtidige arbeid og prosjekter: * VKM sine nettsider [https://vkm.no/vkm/omvkm/nyheter/vkmnyheter/fradyretestingtilnyemetoder.5.111b9bb51900c58335f3da91.html]