Takle Livet Bedre

Hvor går egentlig grensen mellom å gi barnet store mengder trygghet, kjærlighet og beskyttelse, og samtidig skape rom for at barnet skal utvikle seg til å bli et selvstendig og trygt individ. Når tipper dette over til å bli overbeskyttende?  Her besvarer vi et spørsmål fra en kjærlig far, som ønsker å gi barnet sitt alt - men som også undrer seg over hans egen bakgrunn:  Kan den litt "harde" barndommen ha gitt meg noe positivt?   Å lære barna om følelser er noe av det beste du kan gjøre som foreldre. Vise dem at ingen følelser er farlig og være en trygg favn de kan falle i når de tråkker litt feil.  For det vil skje - det er kun et spørsmål om tid. Vi kommer som alltid med våre personlige erfaringer og reflekterer også over spørsmålene om trygghet, kjærlighet og den potensielle verdien av utfordringer i oppveksten  Barns emosjonelle behov – spesielt behovet for trygghet, kjærlighet og bekreftelse,  er helt avgjørende for en sunn utvikling. Forskning viser at disse elementene bidrar til barns kognitive og emosjonelle utvikling, samt til deres evne til å bygge sunne relasjoner i voksenlivet. Psykologer som Daniel Siegel og Gabor Maté har utforsket hvordan trygg tilknytning og følelsesmessig støtte spiller en sentral rolle i barns utvikling og psykiske helse. Vi tar utgangspunkt i noen kjente teorier fra blant annet: Daniel Siegel, kjent for sitt arbeid med barns hjerneutvikling, hevder at trygg tilknytning danner grunnlaget for hvordan barn oppfatter seg selv og verden rundt dem. Når barn føler seg trygge, kan de utforske omgivelsene sine, utvikle selvtillit og bygge en indre stabilitet. Dette skjer gjennom relasjoner der foreldre er sensitive og responsive til barnets behov. Tilknytningsteori, utviklet av John Bowlby og senere utvidet av Mary Ainsworth, understreker at barn som har et trygt bånd til omsorgspersonene sine, er bedre rustet til å håndtere stress og motgang. Gabor Maté har fokusert på hvordan mangel på kjærlighet og bekreftelse kan påvirke barn negativt, spesielt når det gjelder oppvekst under vanskelige forhold. Han mener at barn som opplever kjærlighet og emosjonell bekreftelse fra foreldrene, utvikler en sterk følelse av egenverd. Dette kan beskytte dem mot psykiske utfordringer senere i livet. Bekreftelse handler om å se barnet for den det er – med alle sine følelser og behov – og gi dem rom til å uttrykke disse på en trygg måte. I tillegg til trygghet og kjærlighet understreker både Siegel og Maté viktigheten av emosjonell støtte og foreldrenes evne til å mentalisere. Mentalisering er foreldrenes evne til å forstå og reflektere over barnets indre tilstand. Daniel Siegel kaller dette "mindsight," evnen til å gjenkjenne og forstå både egne og andres følelser. Dette hjelper barn å regulere sine egne følelser, da de får oppleve at følelsene deres blir møtt og anerkjent.  Her er noen praktiske råd: Vær sensitiv og responsiv: Lytt til barnet og prøv å møte dem med åpenhet, spesielt når de viser sårbarhet. Vis empati og aksept: Anerkjenn barnets følelser uten å dømme eller bagatellisere dem. Dette viser at følelsene deres har verdi. Gi regelmessig oppmuntring og bekreftelse: Ros innsats og følelser, ikke bare prestasjoner. Dette bygger indre motivasjon og en sunn selvfølelse. Mentalisering: Reflekter rundt barnets følelser sammen med dem. Dette hjelper dem med å forstå og håndtere sine egne følelser bedre. Forskningen til Siegel og Maté, sammen med andre forskere innen tilknytningsteori og emosjonell utvikling, viser hvordan trygghet, kjærlighet og bekreftelse er avgjørende for å støtte barns helhetlige vekst. Barn som får disse grunnleggende behovene oppfylt, utvikler evner til selvregulering, empati og sosialt engasjement – egenskaper som er sentrale i et meningsfullt voksenliv Ved å gi barn rom til å føle seg trygge og sett, legger vi et sterkt grunnlag for deres psykiske helse, motstandskraft og evne til å håndtere utfordringer i livet.   Spørsmål til egen refleksjon og samtale med partneren din: * Hva er det viktigste du vil at barnet ditt skal føle i oppveksten? * Hvordan påvirker dine egne opplevelser som barn måten du oppdrar dine egne barn på? * Hvordan kan du best hjelpe barnet ditt med å utvikle selvstendighet og motstandsdyktighet?

Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller.  Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem.   Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg. Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av.       Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før. En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser. Noen generelle tips fra oss . Bruk humor Vær i forkant  TA 100 % ansvar for forholdet Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe:    * Holdningen: Stå eller sitt oppreist og møt blikket til de du snakker med. Dette viser at du er trygg og tilstede. * Stemmen: Snakk med en rolig og klar stemme. Varier toneleiet og tempoet for å holde folk interessert, men unngå å snakke for raskt. Dette gir inntrykk av selvsikkerhet og kontroll. * Tydelighet: Vær kortfattet og presis. Å uttrykke seg klart og direkte gjør det lettere for andre å forstå hva du vil si, og det viser respekt for andres tid. * Bruk håndbevegelser: Håndbevegelser kan understreke poengene dine og gjøre budskapet mer engasjerende. * Nikk og lytt: Hvis du snakker i en samtale, vis at du lytter aktivt til andres synspunkter. Dette skaper respekt og gjør det mer sannsynlig at de vil lytte til deg når det er din tur. * Smil og vær åpen: Et vennlig uttrykk viser at du er trygg, avslappet, og innstilt på dialog. * Innledning, hovedpoeng og avslutning: Start med en kort oversikt over hva du vil snakke om, presenter hovedpunktene, og avslutt med en oppsummering eller et klart standpunkt. * Bruk eksempler: Konkretisering gjennom eksempler gjør budskapet ditt mer forståelig og overbevisende. Folk forstår bedre når de ser noe for seg eller kan relatere til det. * Vær respektfull: Selv om du er uenig, anerkjenn andres meninger. Dette viser at du verdsetter dem, noe som kan gjøre dem mer åpne for ditt synspunkt. * Still spørsmål: Vis interesse for andres innspill. Spør åpne spørsmål som viser at du er engasjert og vil forstå deres perspektiv. * Snakk fra hjertet: Folk kan ofte merke om du er ærlig og ekte. Når du deler dine egne følelser og erfaringer, vil folk lettere knytte seg til deg. * Unngå jargong eller vanskelige ord: Det er viktig å snakke i et språk som både er naturlig for deg og lett for andre å forstå. * Sett grenser på en vennlig måte: Hvis noen avbryter eller ikke gir deg rom, kan du høflig men bestemt si, “La meg fullføre, så skal jeg gjerne høre ditt synspunkt.” * Øv på å si “jeg”-utsagn: I stedet for å si “Du tar feil,” prøv “Jeg ser det litt annerledes.” Dette gjør at folk føler seg mindre angrepet og mer åpne for diskusjon.  1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten

I dag besvarer vi et spørsmål fre en kvinne som føler hun lett blir utsatt for forskjellige hersketeknikker,  og vi snakker om hva slags mennesker som er ekstra utsatt, hvem som utfører denne type manipulasjon. Og som alltid kommer vi med noen praktiske  tips du kan bruke, Hersketeknikker er subtile metoder noen mennesker bruker for å beholde kontroll, undertrykke andre eller få sin vilje. Vi vil se på hva hersketeknikker er, hvordan de kommer til uttrykk i ulike relasjoner, og hvordan vi kan gjenkjenne og håndtere dem.   Oversikt over ulike Hersketeknikker * * * Usynliggjøring: Ignorere eller overse noen for å få dem til å føle seg uviktige. * Latterliggjøring: Gjøre narr av eller forminske noens bidrag for å få dem til å virke dumme. * Tilbakeholdelse av Informasjon: Unngå å dele viktig informasjon for å beholde kontroll. * Fordømmelse uansett hva du gjør: Kritisere uansett hva den andre gjør, slik at personen aldri kan gjøre noe riktig. * Skam og skyldfølelse: Påføre skyldfølelse eller skam for å manipulere eller kontrollere.  spille offer  -  en ukjent men effektiv måte å ta kontroll på.  Ingen / få vil tråkke på en som allerede ligger nede - blir tatt hensyn til - ikke noe ansvar  * Overkjøring: Ta beslutninger på vegne av andre uten å inkludere dem i prosessen.   * Hvordan Gjenkjenne og Håndtere Hersketeknikker * Være oppmerksom på kroppsspråk og tonefall. * Sett grenser og kommunisere klart når du føler deg manipulert. * Søk støtte fra andre hvis man føler seg utsatt for hersketeknikker.   Hva oppnår man ved å bruke hersketeknikker? 1. Makt og kontroll: Den som bruker hersketeknikker, søker ofte å etablere eller opprettholde en posisjon med makt eller overlegenhet. Dette kan være for å beskytte egen status, eller for å undertrykke andre som utfordrer maktforholdet. 2. Undertrykking av andre: Ved å bruke slike teknikker kan man hindre andres utvikling eller fremgang, enten det er på jobb eller i sosiale sammenhenger. Dette kan føre til at personer føler seg usikre, udugelige eller mindreverdige. 3. Skape en dynamikk av avhengighet: Gjennom hersketeknikker kan man gjøre andre avhengige av sin godkjennelse eller beslutning, som gir brukeren kontroll over andres valg og handlinger. Personer som ofte bruker hersketeknikker, kan ha visse personlighetstrekk; Autoritære og kontrollerende, narcissistiske trekk, usikre personer: rÅ bekjempe hersketeknikker krever bevissthet, selvsikkerhet og noen ganger støtte fra andre. Det handler om å stå opp for seg selv, sette klare grenser, og ikke tillate seg selv å bli manipulert eller kontrollert. Vi håper denne episoden har gitt deg innsikt i hersketeknikker og hvordan de påvirker oss alle. Husk at du har rett til å bli behandlet med respekt og verdighet, både på jobben og hjemme - og det er både din rett og din plikt at du kjemper for deg.

Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter.  Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt..  Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling.  Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie [https://mytmsjourney.com/resources/the-boulder-back-pain-study-proof-that-a-psychological-approach-can-cure-chronic-pain/] rundt PRT.  Appen vi snakker om heter "Curable"  Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige. Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks. Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på  Pain Reprocessing Therapy (PRT)  og her er noen steg fra boken: 1. Få en nøyaktig diagnose: Feildiagnoser kan føre til mer smerte og misforståelser. Det er viktig å utelukke strukturelle årsaker som kreft eller brudd, før man vurderer om smerten er hjernegenerert. 2. Forstå at kronisk smerte kan være reversibel: Nyere forskning viser at kronisk smerte kan være en lært tilstand, skapt av hjernen. Ved å trene hjernen kan man ofte redusere eller eliminere smerte. 3. Deaktiver smerte-frykt-syklus: Når smerte skaper frykt, forsterker det smerten. Teknikker som somatisk sporing og mindfulness kan bidra til å bryte denne syklusen. 4. Gjennomfør emosjonell bearbeiding: Smerte kan ofte være en erstatning for underliggende følelser som skyld, sorg eller sinne. Å bearbeide disse følelsene kan redusere smerten. 5. Gjør nødvendige livsendringer: For å fremme helbredelse kan det være nødvendig å gjøre livsstilsendringer som reduserer stress og fremmer mental og fysisk helse. 6. Økt frykt setter nervesystemet i alarmberedskap, slik at det skal mindre til for at et stimuli oppleves som smertefullt. Hvis du i stedet for å unngå smerter/smertefulle situasjoner, kan eksponere deg for dette i kontrollerte former, så vil du kunne øke smerteterskelen og øke toleransegrensen din.  Og til slutt - aldri gi deg!   Livet skal leves ikke bare gjennomføres...

I dag snakker vi nok en gang om hvordan tidlige, negative opplevelser kan ha en langvarig effekt på vår psykiske og fysiske velvære. Vi snakker om traumene vi opplever kan forme måten vi ser verden på, og kan føre til vedvarende vonde følelser av angst, frykt eller følelsesmessig distansering. Men er det mulig å være mer enn historien din? Er det mulig å bli sterk av smerte? Er det mulig å få en god fremtid, når fortiden har vært tøff?  Vi snakker om arbeidet til eksperter som Gabor Maté og Bessel van der Kolk, som snakker om hvordan traumer ikke bare setter seg i sinnet, men også i kroppen, og hvordan de påvirker våre relasjoner og liv senere. Og vi trekker inn våre egne erfaringer fra kontoret og byr på egen opplevelse.  Ikke minst er vi innom vktigheten av å "endre narrativet", altså å ta eierskap over vår egen historie og forstå hvordan vi kan omskrive de fortellingene vi bærer med oss om oss selv. Ved å bevisst jobbe med dette, kan vi starte prosessen med å frigjøre oss fra gamle mønstre. VI nevner også noen effektive verktøy for å bearbeide traumer, inkludert: * HeartMath Institute: En teknikk som bruker biofeedback for å regulere kroppens stressresponser ved å fokusere på hjerterytmen og emosjonell balanse. * EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing): En terapeutisk metode for å bearbeide vonde minner og traumer gjennom å stimulere hjernens evne til å prosessere traumatiske opplevelser. * Neurofeedback: En nevrologisk treningsmetode som hjelper hjernen med å regulere sine funksjoner gjennom sanntidsmålinger av hjerneaktivitet. Dette er en lang episode - men vi garantert gi deg noen nye ting å tenke på om du føler at du har mye i baggasjen din.