Ness

Ness 505 med Jonas Kristiansen Nøland – Dyr strøm, havvind og den nye kampen om kraften

Hvorfor kan staten tjene mer desto høyere strømprisen blir? Og er Norge egentlig i ferd med å gå tom for kraft – eller mangler vi først og fremst billig strøm? NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en omfattende samtale om norsk og europeisk energipolitikk. Nøland forklarer hvordan Norgespris skjermer husholdningene, mens næringslivet fortsatt møter de høye markedsprisene. Han viser også til Danmarkskabelen: Da kapasiteten ble redusert, tapte Statnett rundt 38 millioner kroner i flaskehalsinntekter, mens strømkundene i Sør-Norge ifølge hans beregninger sparte rundt 250 millioner kroner. Samtalen handler også om: – Hvorfor Nøland mener havvindindustrien «synger på siste vers» – Myten om at vindkraft automatisk blir billigere jo mer som bygges – Hvordan EUs fornybarmål kan belønne lavere energibruk og avindustrialisering – Hvorfor Europa både kan ende med høye subsidier og dyr strøm – Hvordan kunstig intelligens og datasentre kan sprenge prognosene for kraftforbruk – Om AI-selskaper kan få så høy betalingsvilje at tradisjonell industri taper kampen om strømmen – Hvorfor USA vurderer egne kraftløsninger til datasentre utenfor det ordinære strømnettet – Teknologioptimisme, kjernekraft, ressursbruk og kritikken av økonomisk vekst Kan kunstig intelligens skape et nytt norsk industrieventyr, eller vil datasentrene bruke opp kraften som eksisterende industri trenger? Og er norsk energipolitikk rigget for lave priser – eller for størst mulig inntekter til staten? See omnystudio.com/listener [https://omnystudio.com/listener] for privacy information.

Ness 504 med Jan Petter Sissener – Dette er ikke holdbart

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om norsk økonomi, politisk lederskap og hva Norge skal leve av i fremtiden. Sissener tror Jonas Gahr Støre blir sittende som statsminister frem til 2029. Han mener både Støre og Erna Solberg har vært for opptatt av makt og politiske kompromisser – og for lite villige til å stå for egne prinsipper. – Erna var også preget av maktsyke og villig til å spise kameler, sier Sissener. Han er heller ikke imponert over dagens Høyre, som han mener har blitt så anonymt at man kan lure på om partiet forsøker å komme under sperregrensen. Samtalen handler også om: – hvorfor Sissener mener staten, ikke husholdningene, må stramme inn – formuesskatten og forskjellen mellom norske og utenlandske eiere – kapitalflukt, gründere og utflytting til Sveits – kunstig intelligens og et langt tøffere arbeidsmarked – leger og sykepleiere som drukner i byråkrati – skolen, eldreomsorgen og offentlig pengebruk – billig kraft, atomkraft og fremtidens norske industri – hvorfor Sissener savner politikere med arbeidserfaring og ryggrad Sissener mener Norge fremdeles tjener svært godt på olje, fisk og forsvarsindustri, men advarer mot at høye inntekter skjuler mangelen på en langsiktig plan. – Hvor er den politiske visjonen for fremtidens Norge? spør han. See omnystudio.com/listener [https://omnystudio.com/listener] for privacy information.

Ness 503 med Gaute Grøtta Grav – EU kan overkjøre din kommune

Norge er allerede europamester i fornybar energi, for lengst langt over målet EU har satt for 2030. Likevel kan et regelverk fra Brussel snart tvinge norske kommuner til å reise vindturbiner de har sagt et rungende nei til. Hvordan endte vi der? Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, har fulgt vindkraftsaken tettere enn de fleste. I denne samtalen tar han for seg det som skjuler seg bak en tørr forkortelse: RED3, EUs tredje fornybardirektiv — Renewable Energy Directive. På papiret handler det om å bygge fornybar energi raskere. I praksis, mener Grav, handler det om noe langt større: hvem som skal få bestemme hva norsk natur skal brukes til. Paradokset er at Norge inngår i ett felles europeisk regnskap. EU sikter mot 42,5 prosent fornybarandel for hele kontinentet i 2030. Ligger Polen langt bak, er det Norge — allerede best i klassen — som forventes å kompensere. Vi skal altså bygge ned egen natur for at et regnestykke i Brussel skal gå opp. Direktivet gir fornybar energi en juridisk særstilling. Utbygging skal kunne regnes som «overordnet offentlig interesse» — et begrep som i realiteten lar hensynet til vindkraft veie tyngre enn natur, fugleliv, folkehelse og lokaldemokrati når interessene settes opp mot hverandre. Myndighetene skal peke ut «akselerasjonsområder» der prosjektene glir raskere gjennom. Og ett av forslagene er så oppsiktsvekkende at det er verdt å stanse ved: rekker ikke kommunen fristen på tre til seks måneder, kan prosjektet bli godkjent helt automatisk. Grav tegner et bilde av iskast fra vinger dobbelt så høye som Oslo Plaza, av infralyd som holder naboer våkne, av boligverdier i fritt fall og havørn som faller på Smøla. Men den virkelig ubehagelige innsikten ligger et annet sted — i det enkle spørsmålet om hvem som til slutt sitter igjen med regningen når turbinene skal rives. Er dette klimapolitikk, eller avvikling av det lokale selvstyret i klimaets navn? Grav har et svar. Etterpå ser du aldri på nabofjellet ditt på samme måte igjen. See omnystudio.com/listener [https://omnystudio.com/listener] for privacy information.

Ness 502 med Helge Lurås – To kriger uten ende: Er norske gassrør Putins neste mål?

USA og Iran er igjen i krig, Hormuzstredet er nærmest stengt, og presset på verdens energimarkeder øker. Ole Asbjørn Ness mener USA står sterkere enn mange kritikere vil innrømme. Iran er militært svekket, oljeprisen har foreløpig ikke eksplodert, og amerikanerne har fortsatt betydelige ressurser. Helge Lurås advarer på sin side om at dagens priser kan gi et misvisende bilde dersom oljelagrene tømmes og mangelen på diesel, bensin og flydrivstoff blir akutt. De diskuterer også den nye fasen i krigen mellom Russland og Ukraina. Ukrainske droner rammer stadig dypere inne i Russland, men vil det presse Vladimir Putin til forhandlingsbordet – eller føre til at Russland eskalerer mot Europa? Lurås frykter at sabotasje, cyberangrep eller angrep mot kritisk infrastruktur i Polen, Baltikum eller Norge kan bli neste steg. Ness peker blant annet på norske gassrør som et mulig sårbart mål, og mener Europa mangler både den militære kapasiteten og viljen til å gå inn i en direkte krig med Russland. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvem har egentlig overtaket i krigen mellom USA og Iran? – Kan Iran holde Hormuzstredet stengt over tid? – Hvor alvorlig kan den globale energikrisen bli? – Hvorfor holdes Israel foreløpig utenfor krigen? – Vil Ukrainas droneangrep tvinge Putin til å forhandle? – Kan Russland ramme norsk og europeisk energiinfrastruktur? – Er Europa i ferd med å bli trukket inn i en direkte krig med Russland? See omnystudio.com/listener [https://omnystudio.com/listener] for privacy information.

Ness 501 med Pål Ringholm – Det er en vidunderlig ny verden

Drømmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da bør du vite én ting: Fra oldtiden og langt inn på 1700-tallet døde halvparten av alle barn før de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med Pål Ringholms ord, oppskrytt. Ringholm er investeringsdirektør i Formue og ble gjennom en årrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere — mannen hvis jobb var å se alt som kunne gå galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han nå legger på bordet. For 200 år siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilslått planøkonomi og slapp markedskreftene løs. På 1300-tallet kostet én time lys en hel dagslønn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reallønnen — lønn justert for prisstigning — lå flat i seks–sju hundre år før den brått pekte rett til værs. Norge er, målt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du hører i debatten. Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot vår tids store veddemål: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm går til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-børsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien består alltid, sier han. Gjør prisene det? Så kommer innrømmelsen: I høst skulle han ansette en junioranalytiker. Det gjør han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, søvnløse kollegaen heter «Kevin» — og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra år i arbeidslivet, mens de unge må tenke nytt. Verden har aldri vært bedre. Spørsmålet Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere — og hvem som henger med. See omnystudio.com/listener [https://omnystudio.com/listener] for privacy information.