SinnSyn

#542 - Hva er verdifullt?

Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller kosmisk. I stedet peker han på hvordan våre liv ofte er mer meningsfulle enn vi i innser i en travel og slitsom hverdag, og han hjelper oss med en del fislofiske verktøy for tenkning som kan hjelpe oss å skape mening i det dagligdagse. Når vi kobler hans perspektiv til Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som legger vekt på verdibaserte handlinger, ser vi hvordan psykologisk praksis kan forsterke Landaus filosofi. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 120 - Overveldet av valg

The Paradox of Choice – Why More Is Less er en bok skrevet av den amerikanske psykologen Barry Schwartz og først utgitt i 2004 av Harper Perennial. I boken argumenterer Schwartz for at mange valg blir sett på som et gode, men at en økning i forbrukeres valgmuligheter (på de fleste områder i livet), ikke egentlig gjør oss friere og lykkeligere, men gjør livet stressende, energikrevende og tyngende fordi det kan være en enorm byrde å ta et valg.  Søren Kirkegård hevdet at angst var sekundene før vi tok et valg. Dersom vi øker menneskers valgmuligheter følger det kanskje at vi kommer til å oppleve mer angst, i alle fall hvis Kirkegård har rett. Dette er og Schwartz sin hypotesen. Han mener at masse valg gjør oss usikre, tvilende, forvirra og til dels skuffet når valgene våre ikke blir så tilfredsstillende som vi hadde forestilt oss. I tillegg kommer vi til å slite med selvbebreidelse når vi tidvis tar dårlige valg på tross av at vi hadde så mange muligheter.  Boken, The Paradox of Choice, argumenterer for at den dramatiske eksplosjonen i valg – fra det mer trivielle til de komplekse utfordringene med å balansere karriere, familie og individuelle behov – paradoksalt nok har blitt et problem i stedet for en løsning. Og hvordan vår tiltro til at flest mulig valg gjør oss mest mulig frie, har blitt en slags besettelse som dypest sett gjør oss ulykkelig. "Autonomi og valgfrihet er selvfølgelig avgjørende for menneskers velvære, og valg er avgjørende for frihet og autonomi. Ikke desto mindre, selv om moderne mennesker i Vesten har flere valgmuligheter enn noen andre mennesker noensinne har hatt nå eller før, og dermed antagelig mer frihet og autonomi, ser det ikke ut til at dette er spesielt psykologisk velgjørende, snarere tvert imot. Velstanden og BNP er ti ganger høyere i år 2000 enn i år 1900 i mange Vestlige land, og i denne delen av verden er vi rikere, mer bemidlet og har flere muligheter enn noensinne, men antall mennesker som er deprimerte og stressa har økt parallelt med økning i velstand. Kanskje kan det tenkes at eksplosjonen i antall valgmuligheter spiller en rolle i dette paradokset? Det skal vi utforske i dagens episode! Velkommen skal du være!

#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige "spill" – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle og kognitive mønstre som vi ubevisst bærer med oss og gjentar i våre relasjoner og vår selvforståelse. Thomas A. Harris' bok I’m OK, You’re OK fra 1969 tar opp mange av de samme temaene gjennom transaksjonsanalyse (TA). Den viser hvordan barndommens erfaringer skaper livsposisjoner og kommunikative mønstre som preger oss i voksen alder. I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 119 - Uten tilgang til følelser

Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv. Symptomene på aleksitymi er basert på vanskeligheten noen mennesker har med å identifisere følelsene de opplever, så vel som å uttrykke dem verbalt. Begrepet ble først laget i 1973 av professor Peter Sifneos. Han gjorde dette etter å ha observert denne svekkelsen hos noen av hans pasienter ved den psykiatriske klinikken hos Massachusetts General Hospital. Det spanske samfunnet for nevrologi anslår at opptil 10% av verdens befolkning lider av denne lidelsen. Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle mennesker lider i samme grad. Pasienter med symptomer på aleksitymi kan ha dem av forskjellige årsaker. Disse årsakene vil avgjøre hvilken variant av lidelsen de lider av, enten primær eller sekundær: Primær. I disse tilfellene er det en slags nevrologisk defekt som påvirker kommunikasjonen mellom det limbiske systemet og neocortex, eller mellom hjernehalvdelene. Dette kan skyldes arvelige årsaker eller tilsynekomsten av en nevrologisk sykdom. Sekundær. På den annen side er sekundær aleksitymi resultatet av en form for emosjonell lidelse. Det kan skyldes gjentatt mangel på hengivenhet i barndommen. Alternativt kan det manifestere seg hos voksne som har blitt utsatt for traumatiske hendelser. Hvem kan lide av aleksitymi? Opprinnelig identifiserte professor Sifneos denne egenskapen hos pasienter som led av psykosomatiske lidelser. Gjennom årene har det imidlertid også vært assosiert med andre sykdommer, som avhengighet av medisiner eller antisosiale personlighetsforstyrrelser. Når det gjelder psykiske sykdommer knyttet til symptomene på aleksitymi, kan vi inkludere multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hodeskader, hjerneslag og hjernesvulster. På den annen side kan også andre forstyrrelser, som spiseforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse ha skylden. Hovedsymptomene på aleksitymi Ifølge Pedinielli (1992) er det fire grunnleggende symptomer på aleksitymi: Manglende evne til å uttrykke følelser verbalt Manglende eller begrenset fantasi En tendens til å ty til handling for å unngå og løse konflikter Et høyt tankenivå rettet mot spesifikke bekymringer Pedinielli tilskriver disse egenskapene til problemer med symbolsk funksjon, eller en manglende evne til å uttrykke et motivs ubevisste dimensjoner. Av denne grunn uttrykker disse menneskene ofte sin emosjonelle tilstand gjennom somatisering. Andre symptomer på aleksitymi Enten det skyldes somatiske eller nevrologiske årsaker, viser personer som lider av aleksitymi en rekke egenskaper som kan definere dem i varierende grad: Mangel på emosjonell empati: Mennesker med aleksitymi synes det er ekstremt vanskelig å gjenkjenne andres følelser. Ved å ikke kunne identifisere sine egne følelser, er det enda vanskeligere for dem å forstå følelsene til personene rundt seg. Begrenset verbal kommunikasjon: Generelt sett er de mennesker som har en tendens til å snakke veldig lite. I tillegg er de ofte alvorlige og tilbaketrukne i sitt samspill med andre. Dårlig ikke-verbal kommunikasjon: Når det gjelder kommunikasjon, er de ganske stive. De er ikke uttrykksfulle og bruker veldig få kroppslige bevegelser. Overdreven rasjonalitet: Ettersom deres emosjonelle verden er begrenset, har de en tendens til å være veldig rasjonelle og pragmatiske. Lav kapasitet til introspeksjon: De er mennesker som ikke analyserer hvordan de føler seg, siden de ikke er i stand til å identifisere eller beskrive følelsene de føler. Det er derfor enklere å fokusere på eksterne faktorer. Vanskeligheter med å opprettholde affektive bånd: Personer med aleksitymi viser veldig lave nivåer av følelser, og sliter med å uttrykke det til andre. Forholdene deres er vanligvis utilfredsstillende og de har en tendens til å være sosialt isolert. Personer med symptomer på aleksitymi kan se ut til å ikke ha følelser, men dette er ikke tilfellet. De føler frykt, lykke, tristhet og alle andre grunnleggende eller sekundære følelser. Det som imidlertid skjer, er at deres måte å uttrykke dem på er forskjellig fra de fleste andre mennesker, og dette kan føre til konflikter i kommunikasjonen. Av denne grunn er det tilrådelig og nødvendig å delta på psykologisk terapi. De kan aldri oppleve følelser på samme måte som andre mennesker som ikke lider av denne lidelsen, men den terapeutiske tilnærmingen kan være til stor nytte for dem. Det kan tross alt bidra til å forbedre deres livskvalitet og forhold betydelig.