SinnSyn

#573 - Å navigere i det indre landskapet

I denne episoden dykker jeg ned i Stephen Coveys intro til «Seven Habits of Highly Effective People», hvor han presenterer et kraftfullt bilde på forholdet mellom vårt indre kart og det terrenget vi navigerer i. Mange av oss går gjennom livet på autopilot, med et indre kart som er både utdatert og unøyaktig. Vi konfronteres med forvirring og usikkerhet når vi møter tankemønstre og emosjoner vi knapt forstår. Hvordan kan vi navigere effektivt i våre mentale landskap hvis vi aldri tar oss tid til å undersøke kartet? Covey minner oss om viktigheten av å ha et presist og fleksibelt indre kart. Uten dette er vi dømt til å gå oss vill, ta feil valg og gjentatte ganger oppleve stagnering i våre liv. Det er lite nytt i denne innsikten, men den er universelt relevant. Ved å bruke Coveys metafor om å orientere seg i en ukjent by, peker han på at vårt indre kart representerer hvordan vi forstår oss selv og vår plass i verden. Når vi ikke har et nøyaktig kart, kan vi ende opp med en stigmatisert tilnærming til oss selv, våre følelser og livserfaringer. Et annet sentralt tema er det Covey omtaler som distinksjonen mellom personlighetsetikk og karakteretikk. Mens personlighetsetikken fokuserer på quick-fix-teknikker og overfladiske strategier for å oppnå suksess, inviterer karakteretikken oss til å finne de dypere prinsippene som gir oss varig mening og retning i livet. Det er her de virkelige verktøyene for selvutvikling til syne kommer — ikke bare å lære seg taktikker, men å virkelig kjenne seg selv og navigere i livet med integritet og empati. Vi knytter også Coveys tanker til moderne psykologi, særlig mentalisering, som handler om evnen til å forstå tankene og følelsene som ligger til grunn for handlingene våre. Mangel på denne forståelsen kan føre til at vi mister evnen til å skape avstand mellom oss og våre tanker, noe som kan gi opphav til angst, tvangstanker og emosjonell stivhet. En person med spiseforstyrrelser kan for eksempel miste forbindelsen til sine egentlige følelser ved å bli besatt av eksterne faktorer som vekten. Videre diskuterer jeg Carl Jungs syn på symboler, som fungerer som broer mellom vår bevisste og ubevisste verden. Gjennom jungiansk psykologi får vi muligheten til å utforske og integrere sider av oss selv som ellers ville vært utilgjengelige. Dette er essensielt i arbeidet med å utvikle et nyansert og fleksibelt indre kart. I denne episoden ønsker jeg å legge et grunnlag for de kommende ukene, hvor jeg vil dykke dypere inn i hver av Coveys syv vaner. Ved å revurdere våre indre kart, styrker vi ikke bare vår egen selvforståelse, men også vår evne til å navigere i det komplekse terrenget av livets erfaringer. Vi må erkjenne at våre tanker og følelser bare er fortolkninger av virkeligheten, ikke selve sannheten. Å utvikle denne distansen mellom oss selv og våre tanker er hjertet i psykologisk vekst. Dette er invitert til en reise av selvrefleksjon og dypere innsikt som vi alle kan dra nytte av. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 137 - Mot som fundament

Hvorfor stoikerne fortsatt har noe avgjørende å lære oss om psykisk helse Dersom du hadde spurt de fleste mennesker hva som kreves for å leve et godt liv, ville du sannsynligvis fått mange ulike svar. Noen ville trukket frem kjærlighet og gode relasjoner. Andre ville pekt på mening, frihet eller personlig utvikling. Noen ville snakket om selvinnsikt, emosjonell balanse eller evnen til å håndtere livets motgang. Men dersom du hadde stilt det samme spørsmålet til de gamle stoikerne, ville de trolig ha svart at alle disse kvalitetene hviler på én grunnleggende menneskelig kapasitet: mot. For stoikerne var mot langt mer enn fysisk tapperhet. Det handlet ikke først og fremst om soldater på slagmarken eller helter som trosset fare. Mot var en grunnleggende holdning til livet. Det var evnen til å møte virkeligheten slik den er, fremfor slik man skulle ønske at den var. Det var villigheten til å tåle usikkerhet, smerte, avvisning og tap uten å flykte fra dem. Stoikerne mente at et menneske som mangler mot, før eller siden vil begynne å organisere livet sitt rundt frykt. Og når frykten blir den usynlige arkitekten bak livsvalgene våre, mister vi gradvis kontakten med både frihet, integritet og mening. Det er nettopp her den gamle filosofien møter moderne psykologi på en bemerkelsesverdig måte. Mange av de psykiske plagene som preger vår tid, kan forstås som ulike former for tilpasning til frykt. Angst handler ofte om å unngå det som oppleves truende. Depresjon kan innebære en gradvis tilbaketrekning fra det som tidligere ga livet vitalitet og mening. Utmattelse kan oppstå når vi over lang tid undertrykker egne behov for å tilfredsstille andres forventninger. Selv mange relasjonelle problemer handler i bunn og grunn om frykten for konflikt, avvisning eller ensomhet. Når vi ser det på denne måten, blir stoikernes opptatthet av mot overraskende moderne. De var opptatt av det samme spørsmålet som dagens terapeuter: Hvordan kan et menneske leve godt uten å bli fanget av frykten?

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Johns Hopkins University, Imperial College London og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) banet vei for en ny æra i forståelsen av psykedelika som terapeutisk verktøy. I dagens episode skal du få være med til et foredrag jeg holdt på en fagdag ved Sørlandet Sykehus. Tema var psykedelisk behandling, og mange av de mest ledende fagfolkene i Norge på dette området var til stede. Men før vi går til foredraget, vil jeg kort gi en liten status oppdatering på hvor vi er i forståelsen og bruken av psykedelika som supplement i behandling av psykisk plager.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker? Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre belønning i sikte? Og hvorfor slutter vi ofte å bry oss når noen begynner å betale oss for noe vi tidligere gjorde med glede og engasjement? I dag skal vi dykke ned i noe som er både dypt menneskelig og samtidig forbausende vanskelig å forstå: motivasjon. Vi lever i en tid hvor alt skal måles – i karakterer, klikk, kroner og kalorier. Som Helge Thorbjørnsen skriver i boka Tallskalle, risikerer vi å gjøre tallene viktigere enn menneskene. I vår iver etter å optimalisere og effektivisere, reduserer vi ofte komplekse menneskelige drivkrefter til enkle systemer med belønning og straff. Men hva om disse mekanismene ikke bare er utilstrekkelige – men direkte kontraproduktive? Psykologene Edward Deci og Richard Ryan har brukt flere tiår på å forske på hva som faktisk får oss til å handle. Gjennom det som kalles Self-Determination Theory peker de på at mennesker er mest motiverte når vi opplever autonomi, kompetanse og tilhørighet – ikke når vi blir dyttet, presset eller kjøpt. Daniel Pink har popularisert denne innsikten i boka Drive, der han hevder at vår forståelse av motivasjon henger fast i et gammeldags tankesett – en "pisk og gulrot"-logikk som kanskje fungerte på samlebåndet, men som kollapser når jobben krever kreativitet, tenkning og indre engasjement. Og så har vi det som kalles overjusteringseffekten – et paradoks der ytre belønning kan undergrave den indre motivasjonen. Vi ser det hos barn som mister interessen for å tegne når de begynner å få stjerner og premier for det. Og vi ser det hos voksne som mister gløden i jobben når alt reduseres til måltall og bonusordninger. I denne episoden skal vi ikke bare snakke om hva som motiverer oss, men også om hvordan vi kan dyrke en mer bærekraftig, meningsfull og selvforankret motivasjon – både i våre egne liv, i foreldrerollen, i arbeidslivet og i samfunnet som helhet. Vi skal se på hva som skjer når motivasjon blir forvekslet med prestasjon, når nysgjerrighet blir redusert til produktivitet, og når det indre livet får for lite plass i en kultur som konstant spør: «Hva får jeg igjen for dette?» Velkommen til et dypdykk i motivasjonens psykologi, paradokser og potensial. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?» Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andre menneskers liv – dag etter dag – kan høres ut som en oppskrift på utbrenthet. Og for noen hjelpere er det nettopp det det blir. Men for meg – og for mange av mine kolleger – er virkeligheten en annen. Det er ikke slik at jeg tar med meg pasientens smerte hjem som en blytung ryggsekk. Det er ikke slik at jeg lar meg knuse under vekten av andres livsskjebner. Tvert imot: Det er i møte med smerte at jeg kjenner at arbeidet mitt virkelig betyr noe. Det er i evnen til å tåle sterke følelser – uten å overta dem – at jeg finner en slags indre styrke, og kanskje også en form for profesjonell frihet. Som psykolog tenker jeg at det å forholde seg til andres følelser er noe helt annet enn å overta dem. Å lytte med åpenhet, forståelse og empati – uten å drukne i den andres følelser – er en kunst, men også en ferdighet man kan utvikle. I dag vil jeg utforske nettopp dette: Hvordan vi som hjelpere kan møte andres smerte uten å bli utslitt. Hvordan vi kan bruke empati på en måte som gir oss kraft, fremfor å tappe oss. Og hvorfor det å jobbe med menneskelig smerte faktisk kan være en treningsarena for følelsesmessig robusthet – ikke bare en belastning. I denne episoden skal jeg se litt på hjelperens psykologi: Hva sier forskningen om empatisk tretthet, sekundær traumatisering og emosjonell utmattelse? Hva er de vanligste fallgruvene? Og hvordan kan vi styrke evnen til å stå støtt i stormen – slik at vi ikke bare hjelper andre, men også utvikler oss selv som mennesker og fagpersoner? Velkommen til en episode om empati, robusthet og kunsten å tåle menneskelig smerte, men først: Hva svarer jeg selv på spørsmålet «Blir du ikke sliten av å høre på andre problemer hele dagen?». Dette spørsmålet fikk jeg fra en psykologiklasse på en videregående skole ganske nylig, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarte. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.